Syntetisk drivstoff skulle redde forbrenningsmotoren — tallene sier det stikk motsatte
Syntetisk drivstoff lover å holde bensinbiler i live etter 2035. Helt til du ser på tallene — og drømmen rakner.
Syntetiske drivstoff selges som en redningsbet for forbrenningsmotoren etter 2035. Det høres fantastisk ut — helt til du ser på tallene. Og tallene gir ingen nåde.
Produksjon av e-fuel begynner med fornybar strøm. Først lager elektrolyse hydrogen. Deretter fanges CO2 fra luften og syntetiseres med det hydrogenet til flytende drivstoff. En lang kjede med mange trinn — og hvert trinn spiser sin egen del av energien. Når drivstoffet når tanken, er bare omtrent 40% av den opprinnelige strømmen igjen.
Og herfra blir det verre. En forbrenningsmotor gjør bare omtrent en tredjedel av drivstoffenergien om til faktisk bevegelse. Resten forsvinner som varme — ut i luften, ut i ingenting. Resultatet? Bilen bruker omtrent 15% av den fornybare strømmen som alt startet med. Åttifem prosent — tapt underveis.
Hva betyr det i praksis? Å kjøre 100 km på syntetisk drivstoff krever rundt 150 kWh ren strøm. En moderne elbil klarer samme distanse på 15–20 kWh. Et nesten tidobbelt gap — som ingen fremtidig forbrenningsmotor kan tette.
Prisen er det andre slaget. Eksperter anslar fremtidig literpris for e-fuel til 4–6 euro. En fylt tank på 50 liter blir 200–300 euro. Klar til å betale så mye for en helgetur?
Hvor hører da syntetisk drivstoff egentlig hjemme? Der batteriene fortsatt ikke rekker: motorsport, samlersupersportsbiler, luftfart, sjøfart. Der ekstrem energitetthet er nødvendig, eller der elektrifisering rett og slett ikke er teknisk mulig. For den hverdagslige personbilen ser e-fuel ut som luksus uten fremtid.