Bugatti smalt igjen døra til W16-æraen for godt — den siste Mistralen forsvant nesten ubemerket
De siste W16 Mistral-eksemplarene forlater Molsheim i stillhet. To tiår med quad-turbo, 99 utsolgte biler før produksjonsstart og en avskjedsrekord på 453,91 km/t.
Bugatti tar farvel med W16 Mistral — mærkets siste modell med den legendariske 8,0-liters W16-motoren og fire turboladere. De aller siste eksemplarene forlater fabrikken i Molsheim i stillhet, og med dem går en hel epoke i graven — en epoke som startet med Veyron og fortsatte gjennom Chiron. To tiår med sekstensylindret raseri — over.
Mistral ble vist sommeren 2022, og på papiret er det lett å kalle den en åpen Chiron. I realiteten er den langt mer enn en coupé uten tak. Ingeniørene måtte tegne karbonmonokokken helt på nytt, øke stivheten, endre silhuetten og ta i bruk ekstra sterke kompositter — for at det åpne karosseriet ikke skulle bli et tungt kompromiss.
Sjælen i Mistral er, naturlig nok, motoren. W16 leverer 1600 hk og 1600 Nm. Den offisielle toppfarten er 420 km/t, 0–100 km/t klares på 2,4 sekunder, 0–200 km/t — på 5,6 sekunder, 0–300 km/t — på 12,1 sekunder. Grensen på 400 km/t passeres etter omtrent 29 sekunder. Bare på papiret — allerede science fiction. Men den virkelige historien kom etterpå.
Mot slutten av 2024 dro Andy Wallace, Le Mans-vinner og Bugattis offisielle pilot, W16 Mistral opp i 453,91 km/t på banen i Papenburg. Dermed ble roadsteren verdens raskeste serieproduserte kabriolet, og knuste sin egen offisielle toppfart med hele 34 km/t i samme jafs. Bugatti bygde nøyaktig 99 eksemplarer — og alle var solgt lenge før produksjonen startet.
På bruktmarkedet dukker slike biler opp av og til, men prisene ligger langt over 10 millioner dollar. For samlere er dette ikke lenger bare en sjelden åpen hyperbil. Det er den siste serie-Bugattien med akkurat den W16-en. Neste kapittel av mærket er noe helt annet.
Nye Tourbillon går over til en 8,3-liters frittpustende V16 utviklet av Cosworth, kombinert med tre elektromotorer. Systemeffekten når 1800 hk, men filosofien er en annen: i stedet for ren turbo-mekanisk kraft — hybridarkitektur og en helt ny teknisk syklus. Æraen med fire turboladere er over.
W16 Mistral forsvinner uten høylytt seremoni. Og ærlig talt — den trenger heller ingen. Av og til holder det med seksten sylindre, åpen himmel og en hastighet der det er luften selv som setter punktum.