Europas billigste biler er én forskrift unna å forsvinne
Stellantis, Volkswagen og Renault tar opp kampen mot Brussel om en merkelapp som kan feie Europas billigste biler ut av markedet. Hva som virkelig står på spill.
Ingen så dette komme. Dacia Sandero og Peugeot 208 — to av Europas rimeligste biler — kan stille forsvinne fra bilforhandlernes utstillingslokaler. Og det er akkurat dit ferden går. Stellantis, Volkswagen og Renault, som til sammen står for mer enn 60% av all bilproduksjon i EU, har krevd at Brussel raskt skriver om reglene i et spill kalt «Made in Europe». Det er ikke abstrakt politikk som står på spill. Det er fremtiden til Europas billigste biler.
Utløseren er EUs kommende industripolitikk. Ideen høres enkel ut: støtte lokale fabrikker og pansre markedet mot ekstern konkurranse — fremfor alt den kinesiske. Logisk? På papiret ja. I praksis: en katastrofe.
Problemet er at halvparten av massebilene som er ment for Europa, monteres utenfor Europa. Renault og Stellantis har produsert i Marokko i årevis. Hyundai, Ford, Toyota og Fiat — i Tyrkia. Nissan — i Storbritannia. Dette er ikke utkanten, men selve ryggraden i budsjettsegmentet. Dacia Sandero, Dacia Jogger, Peugeot 208 — nettopp de modellene gjennomsnittseuroperen ikke har råd til ny bil uten.
Tallene er imponerende. Bare i fjor bygde Renault og Stellantis over 500 000 biler i Marokko — nærmest alle gikk til Europa. Stellantis utvider Kenitra-fabrikken, og Marokko kan snart nærme seg 1 million biler i året. Mer enn Frankrike. Legg til de 750 000 bilene Tyrkia eksporterer til EU, og du har budsjettsegmentets redningsbelte. Produksjon i dyre EU-land dreper umiddelbart deres viktigste argument — prisen.
Ifølge Motor.es sendte Volkswagen, Stellantis og Renault et motforslag til EU 12. juni. Formelen er enkel og høres nesten ut som et slagord — «70:70». Hvis 70% av bilene en produsent selger i EU inneholder minst 70% europeisk innhold i ingeniørarbeid, produksjon og forsyningskjede, kvalifiserer hele modellutvalget som «Made in Europe». De resterende 30% kan fortsatt komme fra Marokko, Tyrkia, Storbritannia, Sør-Korea eller Japan. Uten å miste støtte. Uten bøter. Uten spørsmål.
Logikken til de tre gigantene er gjennomsiktig. De ønsker å beskytte EU-arbeidsplasser uten å rive ned det økosystemet av billige modeller som er bygget opp gjennom tiår. En Renault-talsperson sa det rett ut: forslaget må forsvare europeisk innhold — uten å kvele hele selskapets produksjonsfotavtrykk.
Det finnes ytterligere en felle. De fleste av disse utenlandske fabrikkene produserer fortsatt hovedsakelig forbrenningsbiler. Mildhybrider, HEV-er og PHEV-er sniker seg inn, men det massive skiftet mot elektrisk går tregere enn Brussel skulle ønske. De nye reglene kan ramme dobbelt: på produksjonsgeografien og på tilgjengeligheten av biler generelt.
Paradokset er åpenbart. EU vil forsvare sin industri mot Kina. Og risikerer å kvele sine egne billige modeller — nettopp de som har holdt middelklassen på fire hjul i flere tiår. Slutten kan bli uventet: færre billige biler hos forhandlerne og langt mer debatt om hvor, nøyaktig, Europa begynner og slutter.