Fuso sier fabrikkene er klimanøytrale, men detaljene forteller en annen historie
Fire japanske fabrikker til Mitsubishi Fuso er nå sertifisert klimanøytrale, år før planen. Balansen ble likevel gjort opp med karbonkreditter, ikke reelt null utslipp.
Mitsubishi Fuso lovet å nulle ut utslippene ved fabrikkene sine innen 2039. Det har selskapet nettopp gjort – 14 år tidligere. Det høres ut som en triumf. Det er likevel en hake ved det: det var balansen som gikk i null, ikke det faktiske utslippsvolumet. Resten av CO2-en kjøpte produsenten rett og slett tilbake i form av sertifiserte karbonkreditter.
For 2025 fikk fire japanske anlegg status som klimanøytrale: fabrikkene i Kawasaki og Nakatsu, bussanlegget Mitsubishi Fuso Bus Manufacturing i Toyama og karosserifabrikken PABCO i Sagami. Fuso planla opprinnelig å nå nøytralitet først innen 2039, men satte kraftig opp tempoet i 2023 og flyttet målet til 2025. Da hadde Kawasaki og Nakatsu allerede kuttet utslippene med over 20 % sammenlignet med 2015, og innkjøpt strøm var allerede lagt om til fornybare kilder.
Solcellepaneler, energisparing og grønn strøm sto for mye av jobben. Ikke alt. Gjennom kalenderåret 2025 og første kvartal 2026 tettet Fuso det gjenværende gapet med kreditter – den andelen selskapet selv fortsatt kaller uunngåelig. Fra april 2026 lover produsenten å holde nøytraliteten oppe gjennom ytterligere CO2-kutt. Det selskapet ikke sier, er om bruken av kreditter noen gang tar slutt, eller hvor stor del av resultatet som faktisk skyldes dem.
Det er én detalj som er lett å overse. Den varslede nøytraliteten gjelder bare produksjonsvirksomheten. Leverandører, transport av komponenter og bruken av dieseldrevne lastebiler og busser holdes utenfor. ISO 14001- og ISO 50001-sertifiseringene som støtter opp om kunngjøringen, er heller ikke bevis på null utslipp – de bekrefter kun miljø- og energiledelsessystemer, ikke mer enn det.
En så dristig påstand kan bare kontrolleres på én måte: med en rapport med absolutte utslippstall, antall brukte kreditter og data fra en uavhengig revisor. Så lenge den ikke finnes, står spørsmålet åpent – hvor mye av dette som er reell avkarbonisering av fabrikkene, og hvor mye som er pent innpakket kompensasjon hentet utenfor dem.