Cuba opplever nå den mest alvorlige drivstoffmangelen på mange år, og elektrisk transport har blitt den viktigste måten å opprettholde befolkningens mobilitet på. Etter at USA stanset oljeeksporten fra Venezuela og truet med sanksjoner mot andre leverandører, har øya sett en kraftig nedgang i tilgjengelig drivstoff. Klassiske biler, som i flere tiår har definert utseendet til kubanske veier, må i økende grad vike plassen for elektriske busser, elektriske trikker og sykler.

I forstaden Alamar har statlige elektriske sykkeldrosjer blitt det eneste vanlige transportmiddelet for innbyggerne. Sjåførene gjør dusinvis av turer daglig, og kompenserer for mangelen på diesel og bensin. Lokale innbyggere påpeker at private transportører fortsatt er for dyre, så elektrisk transport er det som sikker tilgjengelig bevegelse under strenge rasjoneringsforhold.

Kubanske myndigheter har kunngjort en omfattende drivstoffspareplan som har som mål å holde nøkkeltjenester operative. I praksis betyr dette at innbyggerne ser overgangen til elektrisk kraft som den eneste effektive måten å unngå å lamme landet på.

Denne situasjonen understreker kontrasten mellom amerikanske politiske beslutninger og livet på øya: sanksjoner som er ment å øke presset på Havanna har tvunget Cuba til å akselerere overgangen til elektrisk transport, som nå har blitt grunnlaget for daglig mobilitet.