Den elektriske Smart Fortwo ED fra 2014 ble en stjerne i sosiale medier. Ikke på grunn av hestekrefter, ikke på grunn av tuning, ikke på grunn av en absurd dyr foliering. Den New York-baserte kunstneren Elena Khan dekket karosseriet med skjell for hånd — og den lille by-elbilen forvandlet seg til Sheldon the Seashell Car.
Ideen ble født under nedstengningen i 2020. Mens noen bakte brød og andre lærte seg ukulele, gikk Khan på strendene og samlet skjell. Da samlingen ikke lenger fikk plass i skapet, sorterte hun funnene etter farge og form. Partneren foreslo et innrammet bilde. Khan valgte noe mye morsommere — en hel bil. Arbeidet strakk seg over flere år: hvert skjell limt for hånd, mønsteret krp seg gradvis over karosseriet til Smarten, millimeter for millimeter.
Teknisk er Sheldon fortsatt en helt vanlig Smart Fortwo Electric Drive i kabriolet-versjon, med avtakbart mykt tak. Ingen interiørtuning, ingen oppjusterte motorer, ingen karbonkit. Alle endringer er på utsiden. Og det er nettopp det som virket: oppmerksomheten ble ikke trukket av en aggressiv karosseripakke eller dyre felger, men av nesten lekete håndarbeid. Bilen fikk personlig skiltnummer SHELDON3 og ble umiddelbart gjenkjennelig i gatene i New York.
Den virale berømmelsen kom tilfeldig. Noen oppdaget den uvanlige Smarten ved siden av en markedsbod, filmet et kort klipp, la det ut på nettet — og dermed var det i gang. Videoen samlet over 26 millioner visninger. Etter det opprettet Khan egne kontoer for bilen, som om Sheldon var en virkelig figur med egen personlighet. Ifølge henne ble folk ikke fanget av teknikken, men av den rene gleden ett blikk på denne bilen utløser.
Det praktiske er imidlertid så som så. Bilen kan bare vaskes for hånd, med myk klut og såpevann — ellers flyr skjellene av. Noen elementer løsner regelmessig i daglig bruk, og Khan erstatter dem metodisk. Og en dag døde batteriet i Smarten, og bilen var på nippet til å bli et urokkelig kunstobjekt for alltid. Forhandleren tilbød nøyaktig én dollar for elbilen. Én. Men senere så den samme forhandleren verket i sosiale medier, ble rørt, fant et batteri i utlandet og overleverte det gratis.
Khan beskriver prosjektet sitt slik: «Det er delvis kunst, delvis bil og delvis innfall. Det som overrasket meg mest, er gleden det skaper. I en verden som kan virke stadig mer splittet, har Sheldon blitt en uventet samler.» Og kanskje ligger hele poenget der. Iblant trenger ikke en bil å være raskere, dyrere eller mer teknologisk avansert enn de andre. Iblant holder det at den får en tilfeldig forbipasserende til å smile.
