Grunnideen med Z/Z er å dele bilen i to halvdeler. Designer Camacho hentet inspirasjon fra de klassiske BMW-nyregrillene, som har et tydelig mellomrom mellom seg, og overførte den logikken til hele karosseriet. Resultatet er en roadster som visuelt fremstår som skapt av to symmetriske former.
Konseptet har tre moduser. I Mono er bare førersetet synlig, noe som gir et utseende som en enseter speedster som Ferrari Monza SP1. I Duo dukker et passasjersete opp. I Sleep trekkes begge setene inn under karosseripanelene, og roadsteren blir nærmest et glatt kunstobjekt på hjul.
Den elektriske plattformen muliggjør et svært lavt og rent karosseri, uten unødige luftinntak og kompliserte linjer. Hjulene er helt eksponert, og overflaten går fra front til bak med nesten ingen avbrudd. Sammenlignet med det overlessede designet på moderne BMW-er, fremstår dette prosjektet overraskende rolig.
Innvendig blander kupeen gammelt og nytt. Det er analoge brytere og et to-eikers ratt trukket i knallblått skinn, men noe informasjon projiseres ikke på en vanlig skjerm, men inn i spesielle hjelmer for fører og passasjer.
BMW Z/Z er ikke et offisielt prosjekt og vil ikke gå i produksjon. Likevel har det noe ekte konsepter ofte mangler: en enkel idé som er ført helt ut. Én grill ble ikke bare dekorasjon, men arkitekturen for hele bilen.