Dette er den typen dom forhandlere ikke kommer til å glemme med det første. Eieren av en Peugeot e-2008 har nettopp fått hevet kjøpekontrakten i en tysk domstol — etter å ha bevist noe brutalt enkelt. Bilen når ikke den oppgitte rekkevidden engang i en standardisert test. Dette er ikke lenger en klage fra en skuffet kjøper. Dette er en juridisk presedens.
Elbilen ble kjøpt i 2021. I forhandlerens papirer og i Peugeots materiale sto WLTP-rekkevidden oppgitt til 332–341 km. I praksis fikk eieren ut omtrent 160 km — og det med hovedsakelig bykjøring, rolig tempo og Eco-modus på. Selgeren erkjente ingen feil. Saken havnet i retten.
Det avgjørende var ikke følelser, men en uavhengig teknisk sakkyndigvurdering. På rettens oppdrag ble bilen prøvd under forhold som gjenskapte WLTP-protokollen fra 2021. Det beste resultatet på benken — 282 km. Rundt 18 % under den laveste katalogverdien. Dommerne anså avviket som vesentlig og brukte en logikk som er velkjent fra saker om forbrenningsbiler: dersom faktisk forbruk eller rekkevidde avviker fra databladet med mer enn 10 %, er det allerede grunnlag for å snakke om en mangel.
Forsøket på å skyve alt over på naturlig batteridegradering holdt ikke mål. Retten anslo at et rimelig tap i et slikt scenario ville ligge rundt 2,5 % per år — den målte nedgangen var tydelig høyere. Slutten var forutsigbar: selgeren må ta bilen tilbake og betale kjøperen 33 749,95 euro pluss renter. Etter dagens kurs er det rundt 39 300 dollar.
Det er ingen god idé å blåse dommen opp til en universell sannhet. Retten sa ikke at hver elbil må klare WLTP-tallet sitt om vinteren, på motorveien eller fullt lastet. WLTP er fortsatt en laboratoriereferanse, ment for å sammenligne modeller med hverandre. Men når en bil ryker selv på en test som ligger nær opp til den standarden, slutter produsentens tall å være ufarlig markedsføring — de blir en lovet egenskap ved varen.
En liknende tilnærming har dukket opp i Frankrike før: en domstol i Toulouse påla en forhandler å betale tilbake for en Peugeot e-Partner som ikke klarte den annonserte ruten. Der veide det også tungt at selgeren ikke hadde forklart kunden tydelig nok hvor langt den reelle rekkevidden kan ligge fra katalogverdien.
For kjøpere er læringen praktisk. Klagen om at «bilen ikke kommer langt nok» fungerer bedre i form av dokumenter enn i form av følelser. Ladehistorikk, kjøreforhold, temperatur, kilometerstand, batteritilstand, uavhengig diagnose — det er det operative settet. For forhandlere er konklusjonen enda enklere: å selge en elbil på én pen WLTP-figur alene har blitt en risikabel øvelse.
Denne saken avskaffer ikke WLTP. Den gjør tallet mer alvorlig. Hvis det havnet i katalogen, har retten nå full rett til å spørre hvorfor bilen aldri kom dit.
