Tyskerne har ikke gitt opp den nye bilen. De henter bare kalkulatoren før nøklene. Ifølge en studie fra Simon-Kucher planlegger 65 % av de tyske respondentene kjøp av en ny bil eller en demobil — seks prosentpoeng lavere enn for et år siden.
Det gjennomsnittlig planlagte budsjettet er 44 000 euro. Likevel ønsker 54 % å kjøre lenger med dagens bil, og 48 % venter at kjøpekraften deres skal falle. Simon-Kuchers dom er tydelig: den tyske kjøperen er fortsatt klar til å signere, men det blir vanskeligere måned for måned å overbevise ham.
Førsteplassen er uendret — det er prisen. Og vekten dens vokser bare. Nesten halvparten av de spurte vil ha enklere og mer gjennomsiktige tilbud, fordi det er slik man sammenligner utstyrsnivåer og faktisk ser hva man betaler for. Det er en bakside også: 52 % frykter at viktige alternativer stille forsvinner sammen med forenklede modellprogram.
I dette landskapet stjåler bruktbilene scenen stille. 35 % av de tyske kjøperne tenker allerede å se på en bil med kilometer neste gang. Og hvis nybilene fortsetter å bli dyrere eller rabattene smelter, er 61 % klare til å hoppe over til en fersk bruktbil.
For elbilene står bildet i ro. Interessen er tydelig større blant de unge, men hovedfryktene rikker seg knapt: 59 % klager på lang lading, 55 % på høy pris, 51 % på rekkevidde, og 47 % stoler ikke på ladeinfrastrukturen. Og det selv om moderne elbiler tydelig kjører lenger og lader merkbart raskere.
Eget kapittel: de kinesiske merkene. Styrkene deres er åpenbare for tyskerne — 62 % peker på prisen, 42 % på teknologien. Men når det gjelder pålitelighet, byggekvalitet og sikkerhet, henger spørsmålene fortsatt i luften. Konklusjonen er nådeløs: i Europa er en lav prislapp ikke lenger et fribillett for merker fra Kina. Kjøperen krever bevis for at service og levetid vil nå nivået til de etablerte navnene.
