Morgan vender tilbake til kupéen, og gjør det med brask og bram. Den nye Midsummer Coupé er merkets første bil med fast tak på over ti år, avskjedskapittelet i samarbeidet med Pininfarina og en av de mest sjeldne Morgan-modellene på planeten. Alle ni eksemplarer er allerede booket av samlere. Og det er ikke engang hele historien.
Ved siden av de ni kundebilene finnes en prototype kalt Car 0 — såkalt «artist’s proof», en referansemodell som alle andre eksemplarer skal måles mot. For å sette skalaen i kontekst: åpne Midsummer ble laget i 50 eksemplarer, og selv det føltes sjeldent. Kupéen er fem ganger sjeldnere. Den forrige Morgan med fast tak var Aero 8, og dens historie sluttet i 2015.
Teknisk ligger kupéen tett opp til den åpne Midsummer: samme limte aluminiums-plattform CXV (den samme som ligger under Plus Six), samme BMW rekkesekser med 335 hk. Men Morgan understreker at dette ikke er kosmetikk. Karosseriet får «radikalt annerledes proporsjoner»: i stedet for den åpne silhuetten en nesten sammenhengende glasskuppel, delt av en langsgående ryggspile som strekker seg fra panseret til hekken. En direkte hilsen til AeroMax fra 2008 — og samtidig en utfordring til alt Morgan har gjort til nå.
Det faste taket er ikke dekorasjon her. Ifølge ingeniørene skal det gjøre bilen reelt brukbar hele året — noe den åpne barchettaen aldri klarte. Å gjøre om en roadster til en ekte kupé krevde at karosseriet ble bygd om på strukturelt nivå: A-stolper frest ut av massivt aluminium, limt strukturell glassing, nedsunkne nagler. Glasset ligger ikke oppå bilen — det jobber som en del av strukturen. Og vekten? Bare 2,5% mer enn en Supersport med hardtop.
Hver av de ni bilene går gjennom Morgans egen coachbuilding-avdeling og bygges etter eierens personlige spesifikasjoner. Pris er ikke offentliggjort, men Autocar venter et tydelig påslag i forhold til Midsummer-roadsteren, som startet på rundt £200 000. I ånden er dette ikke lenger «en retro-sportsbil for hverdagen» — dette er håndverk på nivå med Bentley Mulliner, Aston Martin Q eller Ferrari Tailor Made, bare i et mer intimt, britisk format og med en treramme under aluminiumshuden. Ja, i 2026 bøyer Morgan fortsatt ask.
Logikken til merket er gjennomsiktig. Å konkurrere med Porsche eller Lotus på volum, elektronikk eller plattformsykler — det kan og vil ikke Morgan. Det Morgan selger, er nettopp det som de store seriene har vanskelig for å skalere: sjeldenhet, håndverk, tre, metall, historie og følelsen av en bil bygd for én bestemt person. Ni kjøpere har akkurat bekreftet det med lommeboka.
Midsummer Coupé kommer ikke til å flytte salget av Plus Four eller Plus Six. Det skal den heller ikke. Dens oppgave er å være et utstillingsvindu: vise markedet at Morgan kan mer enn å sette sammen klassiske roadstere, at merket kan levere ultra-eksklusive coachbuild-prosjekter på Pininfarinas nivå. For merket teller det mer enn nok en variant av Plus Six.
Det interessante kommer etterpå. Pininfarina har lukket sin del av historien. Hva Morgan gjør med smaken for coachbuilding som disse to prosjektene har gitt det, får vi se i sesongene som kommer. Midsummer Coupé er ikke et finale — det er et vendepunkt. I tiden med delte plattformer og badge engineering finnes det fremdeles biler der karosseriet betyr mer enn datablad. Og det ser ut til at det allerede står kø for dem.
