Mini har endelig gjort det kjøperne har ventet længe på — den billigste versjonen er tilbake i modellutvalget. Cooper One er igjen til salgs: en 1,5-liters tresylindret turbomotor, DCT-automatkasse og en prislapp som starter på 24 735 pund (33 887 dollar med dagens kurs). For første gang siden F56-generasjonen har Cooper-utvalget igjen et inngangspunkt under 25 000 pund.
Teknisk er Cooper One simpelthen en strupet Cooper C. Effekten er kuttet fra 156 til 122 hk. Akselerasjonen fra null til 100 km/t tar nå 9,3 sekunder mot 7,7 i Cooper C — en merkbar forskjell. Til gjengjeld holder snittforbruket seg likt — 4,9 l per 100 km. For en bil Mini selv åpent posisjonerer som ideell førstegangsbil, betyr det langt mer enn dynamikken på papiret. Mindre krefter, lavere pris. Ingen magi, bare aritmetikk.
Innsparingen synes også i utstyrslisten. Cooper One vil bli tilbudt utelukkende i Classic-utstyrsnivå, med tre lakkfarger og to felgvalg. Standard: Melting Silver-lakk, tak i karosserifarge og 16-tommers felger. Mot tillegg: Icy Sunshine Blue, Midnight Black og 17-tommers felger. Inni er sort/blå tekstil standard, grå/blå tilgjengelig som tilvalg. Level 1-pakken legger til head-up-display og trådløs lading. Det er alt. Tilvalgslisten leses på under et minutt — og det er tilsynelatende akkurat det Mini var ute etter.
Produksjonen av Cooper One starter i juli, og de første leveringene når forhandlerne i tredje kvartal av 2026. Inntil videre bare for Storbritannia og Europa. I USA blir One ikke solgt: der forblir Oxford Edition inngangspunktet, og Mini USAs produktstrategi har aldri inkludert navnet One.
Parallelt har Mini utvidet den bensindrevne delen av Paul Smith Edition. Spesialversjonen kom opprinnelig tilbake bare i elektrisk utgave — nå er den også tilgjengelig for tredørs og femdørs Cooper og for kabrioleten. Cooper C eller Cooper S kan velges, prisene starter på 31 285 pund (42 860 dollar) og 32 335 pund (44 299 dollar) respektivt.
Paul Smith Edition er ikke en historie om mekanikk — det er en historie om image. Signaturfargene Statement Grey, Inspired White og Midnight Black, et kontrasterende Nottingham Green-tak på hardtopene, et valgfritt Union Jack-stofftak på kabrioleten, strikket stripet trekk på instrumentpanel, dører, seter og ratt. På sjåførsidens fotmatte er det tegnet en kanin for hånd av Paul Smith selv. En detalj? Kanskje. Men det er nettopp slike detaljer Mini selger med høyere margin enn noen tørr teknisk faktaark.
One ble ikke vekket til live for overskriftene. Uten et bunntrinn glir en premium byhatchback altfor raskt inn i kategorien «dyrt leketøy» — og Mini har ingen intensjon om å gi fra seg førstegangssegmentet til rivaler og bruktmarkedet.
