Ferrari går igjen sin egen vei. Maranello leter for lengst ikke bare etter fart i hestekreftene — et nytt patent som er innlevert i USA, beskriver en bakvinge med fleksible elementer som aktuatorer kan bøye, slik at nedpressingen justeres i sanntid.
Og dette er ikke nok en aktiv vinge i rekken. I stedet for én bevegelig flate foreslår Ferrari en konstruksjon bestående av flere aerodynamiske elementer montert på fleksible plater på hver side. Hver plate deformeres uavhengig. Det betyr at vingen arbeider ikke bare ved bremsing eller akselerasjon, men også midt i svingen — noe nesten ingen andre klarer.
I innkjøringen til en sving bøyer den ene siden av vingen seg mer enn den andre, legger til nedpressing på det bakhjulet som trenger det, og hjelper bilen å bite seg fast i asfalten. Under bremsing reiser elementene seg og skaper motstand. På vei ut av svingen går de tilbake til en nøytral form — og bilen slår ut på rettstrekket uten å miste så mye som en tiendedel på parasittisk motstand.
For Ferrari er dette langt fra det første forsøket på å skrive om klassisk aerodynamikk. Merket har allerede patentert deformerbare karosseripaneler, aktive systemer som leser veiens profil på forhånd, og til og med understellsdeler som samtidig fungerer som aerodynamiske komponenter. Logikken er enkel. I æraen med hyperbiler på 2000–3000 hk har ren kraft sluttet å være trumfkortet — det som teller nå, er hvor effektivt bilen klarer å bruke den kraften.
Hovedspørsmålet er materialet. De fleksible elementene må endre form tusenvis av ganger, bevare geometrien, ikke sprenge lakken og tåle belastninger ved hastigheter der vanlige plastene allerede gir opp. Det er mulig at Ferrari må bestille en ny polymer eller kompositt. Selve patentet er beskjedent taust om saken.
Ingen lover ennå en serieprodusert modell. Ferrari patenterer dusinvis av ideer hvert år, og bare en håndfull når samlebåndet. Men retningen kan ses med det blotte øye: de fremtidige superbilene fra Maranello vil ikke bli raskere ved brutal kraft, men takket være aerodynamikk som tenker og beveger seg nesten som en del av understellet.
Hvis dette systemet virkelig kommer ut på veien, slutter bakvingen å være bare et stykke metall over bagasjerommet. Den blir et fullverdig styringsverktøy — nesten like viktig som rattet.
