For noen er dette den siste ekte Shelbyen. For andre en dyr Mustang Mach 1 som man rett og slett klistret emblemene på. Sannheten ligger som vanlig et sted midt imellom — og nettopp derfor splitter Shelby Mustang GT500 fra 1970 fortsatt fansen i to leirer. Dette er finalen på den opprinnelige Shelby-æraen: en ekstremt sjelden fastback med en enorm V8 og en liste over fabrikkutstyr som i dag ser nesten utrolig ut. Og samtidig en bil som puristene hardnakket nekter å anerkjenne som «sin egen».
Og alt bunner i hvordan disse bilene i det hele tatt ble til. Produksjonen av de restylede Shelby-modellene ble praktisk talt stanset etter modellåret 1969 — men usolgte eksemplarer samlet støv på lagrene. For å bli kvitt dem uten tap ga Ford, under føderalt tilsyn, en del av bilene nye 1970-VIN-numre og la til et par ytre detaljer: tykke svarte striper på panseret og en iøynefallende svart frontspoiler. Slik ble de siste Shelbyene fra den æraen født — i bunn og grunn lagerrester som fikk et nytt vognkort.
Akkurat denne GT500-en bærer en dyp, mørk Black Jade, fremhevet av et hvitt vinylinteriør og hvite sidestriper. Restaureringen løftet den helt opp til Concours Gold-nivå — men det virkelig interessante her er ikke glansen i karosseriet. Utstyret er langt viktigere. Bare tenk: fra fabrikken fikk bilen klimaanlegg, justerbar rattstamme, intervallviskere, AM/FM-radio, nedfellbart bakseterygg og — det sjeldneste av alt på en slik Mustang — fabrikkmontert cruisekontroll. Slett ikke det typiske utstyret for en brutal muscle car.
Under det lange glassfiberpanseret skjuler den originale 428 Cobra Jet V8-en seg, med et slagvolum på 7,0 liter. På papiret: 335 hk og 597 Nm — selv om alle vet at Ford tradisjonelt oppga disse motorene for lavt, og at den reelle ytelsen var merkbart høyere. Den er koblet til en forsterket tretrinns C6-automat. Dette er ikke lenger den lette, banefokuserte Shelbyen fra midten av 1960-tallet. Dette er en stor, tung og virkelig rask gran turismo, bygget for kraftig akselerasjon og lang vei. Og den har en bemerkelsesverdig floket produksjonshistorie.
Først gikk karosseriet gjennom Fords linje i Dearborn. Deretter ble det sendt til A.O. Smith-fabrikken i Livonia, der det fikk glassfiberskjermer, et panser med fem fungerende NACA-luftinntak, spesielle lyktehus og et frontpanel. Først deretter havnet bilen på Car Kraft-fabrikken, der den endelig ble gjort om til 1970-modell. Tre fabrikker for én eneste bil — ingen annen Shelby gikk denne veien.
På akkurat den samme Car Kraft ble for øvrig også den legendariske Boss 429 Mustang montert — vår GT500 er altså i mer enn anstendig selskap. Til sammen rullet det i 1969 og 1970 3153 Shelby Mustang av linjene. Av dem tilfalt 1872 GT500 — men det er nettopp 1970-versjonen som skiller seg ut med sjeldenhet: bare 380 fastbacker og 90 kabrioleter. Så krangle om «ektheten» så mye dere vil — det trekker ikke et gram fra samlerverdien.
Denne GT500-en illustrerer perfekt hvordan Shelby Mustang skiftet karakter i skumringen av sin æra. Mindre banevrede — mer vekt, komfort og dyre alternativer. Og likevel lar den syv liter store Cobra Jet-en under panseret deg ikke glemme det viktigste: dette er ikke bare en pen Mustang fra den siste serien. Dette er slutten på en hel æra — og trolig en av dens mest undervurderte finaler.
