Mini satser alt. I Japan lanserer merket to begrensede versjoner av sine elektriske JCW — John Cooper Works E Track Style Edition og John Cooper Works Aceman E Track Style Edition. Bestilling skjer bare på nett, leveringene starter fra midten av juli, og opplaget er nesten hånlig: 25 biler per modell.
Teknikken er identisk og stammer fra Minis elektriske høyytelsesmodeller: 190 kW, altså 258 hk med E-Boost-funksjonen, og 350 Nm dreiemoment. Et sportsunderstell med racinginspirert innstilling er standard. Og her kommer det interessante. Mini prøver desperat å bevare meningen med JCW-merket i EV-æraen, der motorlyden ikke lenger fungerer som det viktigste emosjonelle trumfkortet.
Track Style Edition vinner på utseendet. Multitone Roof Red-tak, speilhus med rutete flagg, store hjul, sportsdekk og røde aksenter — bilen skriker bane selv i ro. Mini JCW E ruller på 18 tommers JCW Lap Spoke 2-tone-felger, Aceman E på 19 tommers. Inni: Vescin/Cord JCW Black-trekk, JCW-sportsseter og -ratt, røde striper, merkets egne bremser og en raus L Package: panoramaglasstak, tonede bakruter, aktivt førersete, elektrisk framsete med minne og innvendig kamera.
Og nå prisen. Den starter på 6,4 millioner yen — altså rundt 43 000 $. For en kompakt elbil er det alt annet enn kompakt. Men Mini selger ikke fornuft her, men sjeldenhet og image. En vanlig kjøper går med disse pengene til en praktisk crossover. En JCW-kunde kjøper designet, det begrensede opplaget og følelsen av ikke å være som alle andre.
Ved siden av bensindrevne hot hatcher er denne bilen omstridt. Det elektriske drivverket gir umiddelbar respons og fyldig akselerasjon — det er det ingen tvil om. Men en JCW-fan trenger mer enn sekunder. Han trenger lyd, letthet, mekanisk involvering. Track Style Edition er derfor i bunn og grunn en belastningstest: er publikum klart for å godta en sportslig Mini uten forbrenningsmotor, hvis den får riktig understell, visuell snert og et bevisst bittelite opplag?
Men det er selve signalet som teller. Mini venter ikke lenger på at de elektriske versjonene skal bli emosjonelle av seg selv. Merket poder på dem en baneidentitet kunstig — og tilsynelatende på alvor.
