Washington vil ha flere «amerikanske» biler — og det er kanskje amerikanerne selv som må betale for det først. Ifølge Reuters gjør Ford, General Motors og Stellantis seg klare til å gå imot deler av den foreslåtte revisjonen av USMCA-handelsavtalen: to bilprodusenter anslår at endringene kan gi hvert selskap minst 2 milliarder dollar i årlige ekstrakostnader.
I dag må en personbil ha minst 75 % nordamerikansk innhold for å kvalifisere til den fordelaktige behandlingen under USMCA. Dette er det offisielt gjeldende kravet i handelsavtalen mellom USA, Canada og Mexico. Washington vurderer ifølge Reuters’ kilder noe langt strengere: et kjøretøy skal måtte inneholde minst 50 % rent amerikansk innhold, og dagens 75 prosent nordamerikanske terskel kan også bli høyere. Men disse tallene er foreløpig ikke noen vedtatt regel.
USTR benekter ikke forhandlingene — de pågår faktisk. Det som derimot ikke er fastsatt i offisielle dokumenter ennå, er nettopp dette 50 prosent-tallet. Neste forhandlingsrunde mellom USA og Mexico er satt til september 2026. For Detroit kommer dette i tillegg til tollsatser som allerede gjelder: GM anslår bruttokostnader knyttet til toll på 2,5–3,5 milliarder dollar i 2026.
Og her dukker paradokset opp, som bransjeorganisasjonen AAPC peker på. Biler fra Japan, Sør-Korea og EU kan, takket være egne handelsavtaler, komme inn i USA med en samlet tollsats på rundt 15 %. For japanske og sørkoreanske biler er dette nivået offisielt fastsatt fra amerikansk side. Resultatet blir underlig: en bil som Ford eller GM setter sammen i Nord-Amerika av deler fra flere land, kan ende opp under et mer komplisert system for beregninger og toll enn en helimportert bil fra en konkurrent.
Nettopp derfor er ikke de amerikanske produsentene imot lokalisering i seg selv: AAPC støtter at USMCA videreføres, men ber om målrettede endringer og en tilstrekkelig overgangsperiode. Foreløpig handler det ikke om en vedtatt prisøkning, men om en strid om hvordan de fremtidige reglene skal se ut. Men de ekstra 2 milliardene dollar per selskap viser tydelig hvorfor Detroit frykter at kampen for en mer «amerikansk» bil til slutt kan ende med å bli betalt av kjøperen selv.
