Å få en selvpustende V16 til å spinne opp til 9000 o/min, låte virkelig vill og samtidig bestå en streng homologering er nesten ingeniørmessig tortur. Likevel har Bugatti fullført en av de viktigste fasene i utviklingen av Tourbillon — finjusteringen og homologeringen av lyden fra den nye motoren. I den aktuelle testen er høyeste tillatte nivå bare 72 dB. Og her kommer den ubehagelige delen for ingeniørene: mikrofonene hører ikke bare motoren. Støy fra dekk, karosseri og aerodynamiske elementer teller også med i sluttresultatet.
Hvordan beholder man den rå, nesten ufiltrerte mekaniske stemmen som kjennetegner Bugatti uten at regelverket kveler den? Ingeniørene gjennomførte tusenvis av simuleringer av innsugs- og eksosanleggene for å finne riktig karakter. Merket avviste også bevisst det velkjente trikset med å forsterke motorlyden kunstig gjennom høyttalerne. Alt føreren hører skapes av selve drivlinjen, mens lydisolasjonen bare regulerer hvor intenst lyden slipper inn i kupeen.
Den virkelige prøven var likevel homologeringen. De endelige 72 dB fastsettes gjennom flere målinger, blant annet ved kjøring i konstant hastighet og under akselerasjon. Selv den aktive bakvingen kan påvirke resultatet, mens et enkelt vindkast kan gjøre en ellers vellykket kjøring ugyldig. Etter tre års utvikling av Tourbillon er de viktigste akustiske testene ferdige. Nå gjenstår bare mindre justeringer og den siste finpussen.
Og kilden til all denne lyden er virkelig imponerende. Den 8,3-liters selvpustende V16-motoren, utviklet sammen med Cosworth, yter 1000 hk ved 9000 o/min og 900 N·m. Tre elmotorer legger til ytterligere 800 hk og løfter samlet effekt i Tourbillons hybridsystem til 1800 hk. Det er nesten et paradoks: en av vår tids villeste motorer måtte lære å snakke lavt nok. Men hvisking er det ingen som vil kalle denne V16-en.
