Frankrike vil slippe ekte selvkjørende biler ut på veiene allerede fra 2027 — men ikke før Tesla beviser at Autopilot klarer å følge loven. Samferdselsminister Philippe Tabarot nektet å godkjenne FSD i dagens form og nevnte to grunner rett ut: systemet overskrider fartsgrensen, og det mister kontrollen over sjåførens oppmerksomhet nettopp der det er farligst — i byen.
Eksempelet ministeren trakk frem, høres ut som en ferdigskrevet fartsbot: 70 km/t der grensen er 50. Dette er ikke en enkeltstående feil, men systemets egen logikk — et avvik på 40 % når trafikken rundt beveger seg i den farten. Og det stopper ikke der: ifølge Tabarot kan avviket i enkelte tilfeller nå 50 % — helt uten noen kommando fra sjåføren. Franske myndigheter har ennå ikke lagt frem en offentlig teknisk rapport med testbetingelsene.
Den andre innvendingen gjelder sjåførens oppmerksomhet. Feltskifte, kryss, rundkjøringer — nettopp der en feil koster mest, svekkes kontrollen. Og her viser navnets egentlige paradoks seg. «Full Self-Driving» høres ut som et løfte om full autonomi, men i Europa er det offisielt FSD Supervised — et førerstøttesystem på nivå 2. Rattet og pedalene kan oppføre seg som i en selvkjørende bil, men det juridiske ansvaret ligger fortsatt helt og holdent hos mennesket, som ikke har råd til å ta blikket fra veien et eneste sekund.
Denne vendingen kom ikke ut av det blå. 10. april 2026 ble den nederlandske tilsynsmyndigheten RDW den første i Europa til å godkjenne FSD Supervised, etter mer enn halvannet år med testing. Litauen, Estland, Danmark og Belgia fulgte samme vei. Frankrike kunne rett og slett ha sluttet seg til denne listen. Det gjorde de ikke — i stedet for å godta et annet lands avgjørelse uprøvd, satte de i gang sin egen vurdering.
Saken er langt fra avsluttet. Departementet fortsetter samtalene med Tesla, Nederland og andre land, og til høsten samler de aktørene i den franske bransjen for selvkjørende transport rundt samme bord. Fra nå av vil FSDs skjebne i Frankrike ikke avgjøres av løfter om tidsfrister, men av to målbare kriterier: om systemet slutter å overskride fartsgrensen, og om det faktisk kan bevise at det klarer å holde på sjåførens oppmerksomhet.
